Et problem når en bruker psykologi og metoder som innbærer psykologi som verktøy er psykologi som vitenskap. En ting som er viktig å understreke når en bruker disse verktøyene, uansett hvor verifiserte de påberopes å være. Er at de bygger på noe som er vanskelig å både teste og bevise. Det du faktisk ønsker når du hyrer noen som mener de kan bruke ulike verktøy og metoder som bygger på psykologi for å løse et problem. Det er i stor grad en økt forståelse av problemet, for videre å kunne definere det og implementere en løsning. For å gjøre dette må en kunne skape en forståelse. Å skape en generell og universell (en oppfatning av en problem som deles av de involvert) forståelse av et problem som omfatter psykologi er ofte vanskelig.

Forklaring handler om retroduksjon (retoduksjon/ abduksjon er måten å finne den beste forklaringen) –  å bruke lover for å vise hvordan ting skjedde. Prediksjon bruker lovene for å vise hvordan ting vil skje, altså hvordan ting skjer. Så når det gjelder å forså noe, så ses forståelse som forklaring og prediksjon kombinert. Problemet i psykologi er da at vi hverken kan vite sikkert hva som vil skje, selvom vi har flere gitte faktorer og mye data. Psykologi har også det problemet at det er vanskelig å finne en god forklaring på ting. Psykologi er derfor av natur vanskelig å forstå. 
Vitenskapelige teorier, som et semantisk syn, ( altså språkets innhold, sammenhengen mellom ord, fraser og setninger og deres betydning eller mening) er sammenslåing av virkelighetsmodeller. Disse er empirisk meningsfulle bare i den grad de er empirisk (direkte og derfor semantisk) anvendelige på et begrenset område. En typisk vitenskapelig teori er ikke konstruert med forklarende og prediktive mål i tankene. Tvert imot: valget av modeller innlemmet i det dikterer den endelige suksessen med å forklare universet og forutsi resultatene av eksperimenter. 

Så er psykologiske teorier vitenskapelige teorier etter noen definisjon (forskrivende eller beskrivende)? Neppe.Det er derfor også vanskelig å bevise eller motbevise i noen særlig grad teorier på hvorfor ting er som det er, eller forutse hva som vil skje selvom en har uendelig mengde data på noe. 

Psykologi er derfor i sin natur vanskelig å forstå, og bygger på plott eller historier om vi kan kalle det det for å kunne skape forståelse.

Det er fire grunner til å redegjøre manglende evne til å teste og bevise (eller forfalske) psykologiske teorier:

Etiske – Eksperimenter må gjennomføres med involvering av pasienten og andre. For å oppnå det nødvendige resultatet, må forsøkspersonene være uvitende om årsakene til eksperimentene og deres mål. Noen ganger må til og med selve utførelsen av et eksperiment forbli en hemmelighet (dobbeltblinde eksperimenter). Noen eksperimenter kan innebære ubehagelige eller til og med traumatiske opplevelser. Dette er etisk uakseptabelt.

Det psykologiske usikkerhetsprinsippet – Den første tilstanden til et menneske i et eksperiment er vanligvis fullt ut etablert. Men både behandling og eksperimentering påvirker emnet og gjør denne kunnskapen uten betydning. Selve prosessene for måling og observasjon påvirker det menneskelige subjektet og forvandler ham eller henne – det samme gjør livets omstendigheter og omskiftelser.

Unikhet – Psykologiske eksperimenter er derfor bundet til å være unike, ikke repeterbare, kan ikke replikeres andre steder og andre ganger, selv når de gjennomføres med de samme metodene. Dette er fordi metodene aldri er de samme på grunn av det nevnte psykologiske usikkerhetsprinsippet. Det å gjenta eksperimentene med andre metoder påvirker den vitenskapelige verdien av resultatene negativt.

Undergenerasjonen av testbare hypoteser – Psykologi genererer ikke et tilstrekkelig antall hypoteser, som kan utsettes for vitenskapelig testing. Dette har å gjøre med naturen til psykologi. På en måte har psykologi tilknytning til noen private språk. Det er en form for kunst og er som sådan selvforsynt. Hvis strukturelle, interne begrensninger er oppfylt, anses en uttalelse som sann selv om den ikke tilfredsstiller eksterne vitenskapelige krav.Så, hva er psykologiske teorier for? De er instrumentene som brukes i prosedyrene som induserer en mulig løsning på et problem hos klienten. Dette gjøres ved hjelp av noen få innebygde mekanismer.

Så hvordan løser vi da et problem? 

Psykologi som metode har på grunn av de elementene som psykologi er bygget på en annen tilnæring til å skape forståelse og derfor også løse problemer. Jeg kan gå kort gjennom hvordan en burde tenke når en skal ta i bruk psykologi som verktøy. Mye annen vitenskap kan en også få resultater fra testing, når en har funnet problemet er det bare å implementere endring etter «best known practice» så er ofte problemet løst (til den graden det er mulig selvsagt).

Som nevnt tidligere så er såkalte plott sentralt i psykologi. Og en sentral del av dette plottet eller bruk av historier er å kunne skape forståelse hos de en forsøker å nå frem til. Psykologi gjør det vanskelig å nå frem til de en skal påvirke med fakta eller bevis, av den enkle grunn at psykologi har en manglende evne til å la seg teste. En sentral del for å nå frem med forståelse av noe er derfor historier. Enten det er en faktisk historie eller en såkalt case, et plot rundt opplevelsen av noe for å definere eller bekrefte, en fiktiv historie for å få frem noe, forklaringen rundt et eksperiment og resultatene, eller andre former for historie.

Kunsten å kunne bruke psykologi som et profesjonelt verktøy på denne måten er essensielt for å kunne få resultater i terapi, veiledning, kurs eller workshops. En kan jo ta et eksempel som i økende grad kommer opp. Det er kommunikasjons problematikk på arbeidsplassen. Enten det er i form av konflikt som har fått etablert seg, eller ulike profesjonelle som rett og slett snakker forbi hverandre fordi de er fra ulik profesjon og bruker for mye faguttrykk. En tar jo utgangspunkt i at andre har samme eller tilsvarende forståelse av noe som en selv. La oss si et kontor som også har jurister, og de er gnisninger mellom hvordan de kommuniserer sin oppgave videre. Et problem som ofte oppstår.

For å løse et slikt problem går en jo ut ifra at de en ønsker å skape en adferdsendring hos er tenkende vesner. Om en har gjennomført tester som viser til et mulig problem, så hjelper det lite på forståelsen å presentere disse dataene til gruppen som har behov for endring. Men kunsten er da å kunne skape en forståelse, og et ønske om forbedring etter denne etablerte forståelsen. Om du skjønner? Psykologi er ikke et strukturelt problem, og må derfor ikke behandles som det.

Om vi ser på en annen bruk av psykologi som er blitt økende populært med tiden. Bruken av psykologi i markedsføring. De fleste tenker på markedsføring som en banner, løp og kjøp 50% på klær, eller fly til Spania kun 399kr med en bilde av en strand. Det er selvfølgelig psykologi i dette også.

Når du aktivt bruker psykologi i markedsføring så blir du med på reisen målgruppen din har. Reisen deres er jo at de har et problem eller har et latent problem de ikke er klar over. Ved hjelp av å skape en historie i form av innholdet du lager, så er du med på å forme en forståelse.